Året 1960 ble et slags vendepunkt i Notoddens historie. Sam Eyde og Norsk Hydro hadde utviklet en universell industri og et velfungerende samfunn i den lille Telemarksbyen. 1960 ble året da grådighet og økonomi ble til
omorganisering og effektivisering som igjen resultertei nedlegging av industriarbeidsplasser. Året 1960 var også året da elgitaren kom til Notodden,
og i depresjonen som fulgte var det enkelt å velge bluesen for å uttrykke sine innerste følelser. En lusen vårdagi april i nittenniogsøtti… slik begynner
historien tilNotodden Blues Band(NBB). Kåre Virud startet Notoddens første
bluesband PS Blues i 1965 og var også sentral i Telemark Blueslag på
70-tallet. Men det var først da NBB grep fatt i Chicago-bluesen at
Notodden og blues som begrep ble satt på Norgeskartet. Utenfor et kjøpesenter på Notodden møtes helt tilfeldig fem unge menn i 1979. Lusen var dagen fordi det var langt ut i den andre vårmåneden og fortsatt svevde snø i lufta. Lusent var fortsatt været når de noen dager senerevar i gang med første øving på det nedslitte ungdomslokalet Sjodar, 20 km sør for Notodden.
De første vaklende blå tonene satt i en tolvtakter som fikk treverket i veggene til å vri seg …
Seks uker senere var NBB klare for veien og vekket bluesfoten i Tigerstaden med jobber på Hot House, Club7 og Valka med hele Norges musikkelite blant publikum. Så kimte telefonen fra resten av landet, og NBB ble den eksportartikkel fra Notodden alle ville ha en del av. På 80-tallet ble NBB omtalt
som et av Norges mest turnerende band med 160 reisedøgn i året.
I tillegg til at alle var i ”fast arbe” …
Band kan ha en lei tendens til å leve korte og hektiske liv. Individuelle og sterke
personligheter drar ofte i ulike retninger, og band ender opp som døgnfluer. Når NBB i 2009 hadde holdt sammen i 30 år er ikke det mindre enn fantastisk. Ikke mange band kan se tilbake på en slik kontinuitet. Bluesloket fra Notodden innleder jubileumsåret med å gi ut samlealbumet ”SÅ LANGT SOM HIT” med 30 spor fra tidligere utgivelser. Musikalsk blir det gjenhør medden velkjente
NBB-signaturen gjennom nesten 20 år fra den første skiva FUA1 i 1984 til
soulskiva SOUL FOOD med Torhild Sivertsen i 2003. En fin blanding av egne låter, ofte skrevet på dassen på Jernverket, til udødelige coverlåter som
I’d Rather Go Blind og Blues Never Die, som vi lett identifiserer med NBB. Tekster som ofte gjenspeiler den selvopplevde følelsen av sårhet når
du står der med oppsigelsen i handa, eller når dama di vender deg ryggen. Så blir det en fin blanding når den glade gjengen i NBB bare draren up-tempo
tolvtakter i pur glede som kun handler om å ha det bra. For det er jo slik bluesen funker
…
I jubileumsåret 2009 er originalrekka i NBB sammen igjen. De samme fem som fikk treverket på Sjodar til å vri seg…en lusen vårdag i april i nittenniogsøtti.
Konsert 2200 CC200/250
Comments